Kapitlet "Å vere digital i engelsk" i Otnes si bok Å være digital i alle fag handlar mellom anna om at ein må beherske ulike kontekstar der engelsk er lingua franca for å vere "literate" på engelsk. Nokre av desse arenaene er knytta til Web 2.0, altså interaktive fora der alle kan delta og skape saman, til dømes gjennom Wiki eller ulike chat-fora.
Eg trur det er (og, i enno større grad, kjem til å bli) ein viktig del av engelsk-faget. Mange elevar litt opp i klassane brukar engelsk dagleg til spel og/eller chat, og det er ein viktig kompetanse å ta med inn i klasserommet! Faget er, bør, må vere i endring på grunn av ei stadig påverking mellom ulike mediar, tekstar (i vid forstand) og dei personane som skapar og gjenskapar faget kvart år, nemleg elevane og lærarane.
Eg ser utruleg mange fordelar med å lage ein Wiki, og eg trur det kan vere veldig inspirerande for mange elevar. Ein kan jobbe innfor ein klasse (og kanskje oppnå delekultur og godt, tett, kollektivt læringsmiljø), innfor eit trinn eller team (og motverke nokre av kommentarane elevar kjem med om at alt er så ulikt alt etter kva for ein lærar ein har), eller med elevar på ein heilt anna stad i verda (og kanskje lære noko om golbalisering, eller likheiter og ulikheiter på kjøpet).
Dessverre har eg ikkje min eigen engelskklasse i år (eg er berre vikar), men eg ser til dømes kor fint det ville vere å bruke Wiki i eit større prosjekt om historia til ulike land der engelsk er offisielt språk. Eg treng å tenkje vidare på dette, kanskje særleg når det gjeld vurdering. Har nokon av dykk innspel på det, enten frå lesing, tenking eller erfaring? Delekulturen, som Wiki (og Web 2.0) avheng av, er kanskje ikkje umiddelbart kompatibel med individuelle karakterar (eller vurdering, meir generelt), eller heilt rettferdige karakterar.
(Men som eit apropos til det: ingen karakterar er vel eigentleg heilt rettferdige? Eg har i hvert fall alltid ei kjensle av at nokon av elevane ikkje heilt har fått vist det dei har i seg, uansett kva for arbeid eg vurderer. Det ein må hugse på er kanskje at vi må sørge for å sjå (og vurdere) elevane på så mange ulike måtar at alle får vise seg frå si beste, mest kompetente side så ofte som mogleg.)
Jeg tror nok ikke heller at noen karakterer blir helt rettferdig satt, det er jo alltid i forhold til forutsetningene og omstendighetene. Min erfaring med Wiki er ikke stor, men den er positiv. I fjor når jeg tok naturfag ble Wiki brukt som fora for å publisere forsøksrapportene våre. Det var et krav om publisering av fire forsøk, i og med at det naturfaglig er viktig å dele og kunngjøre sine resultater for allmennheten. Dette var jo kun arbeidskrav som var oppnådd i form av godkjent/ ikke godkjent på en måte. Men jeg tror på at en kan sette karakterer i form av å sette krav for "deltakelsen". Ved å si noe om hvor mye og hva en mener at ulike bidrag skal inneholde. Jeg vet ikke helt om dette er til noe særlig hjelp men håper det.
SvarSlettDet er første gang det har slått meg at man faktisk kan bruke Wiki-plattformen i læringssituasjoner "fra bunnen av". Flott tanke! La meg skissere et scenario:
SvarSlettKlassen holder på med et prosjekt om, la oss si, andre verdenskrig i Norge. I løpet av prosjektet bygger klassen i fellesskap opp en wiki om nettopp dette temaet, delt inn i undertemaer som Sabotasje, Kjente sabotører, Slaget om Narvik, Max Manus, Nasjonal Samling, Terboven etc. For å få dette til på best mulig måte vil klassen bli nødt til å samarbeide - de deler seg inn i grupper som får egne "spesialfelter", og dermed sider som de administrerer i Wiki'en (gruppe 1 har overoppsyn med siden om Nasjonal Samling, for eksempel).
Vurdering skjer på grunnlag av kvaliteten i Wiki-sidene en gruppe har styring med. Under "kvalitet" inngår punkter som kildehenvisninger, krysslinking og selvfølgelig riktighet og andre rent skoletekniske vurderinger.
--
Det kan fort bli komplisert å holde følge med individuelle ytelser i slike prosjekt og dette er neppe den eneste problemstillingen som må utredes før man tar fatt på noe slikt. Like fullt mener jeg denne metoden har enormt potensial, om ikke for annet så bare fordi krysslinking - og dermed også kunnskap om temaene "de andre" holder på med - blir en del av vurderingen.
Takk for innspel! Ja, eg trur òg at det skal gå fint an, og at det kan skape bra læresituasjonar. Sjølv om det neppe er nokon god idè å hoppe ut i eit sånt prosjekt utan å ha ein del ting klart, uttenkt, på forhand. Det er noko med at IKT ikkje automatisk blir læring, eller at læringspotensialet i det blir dårleg utnytta om ein ikkje har eit solid læringssyn i botn, med dei konsekvensane det gir.
SvarSlett